The book explores the nature of the normative foundation of politics and the state, with particular attention to the broad theoretical approach of political realism within political theory and political sociology.

Denne politiske biografien forteller historien om de første som utfordret Arbeiderpartiet fra venstre etter krigen, om sosialisme på norsk, om partistrider, valgthrillere, og om opp- og nedturer for en av våre mest fargerike og prinsippfaste politikere. Biografien gir et unikt bilde av mennesket Gustavsen – og av vår nære, politiske historie.

The book reviews recent Internet research and political theory in search for a theoretically "cool-headed" perspectives on the current public political spaces in advanced societies. Aspects of the political theories of J. Rawls and J. Habermas are discussed and contrasted with contestation-oriented theories. In light of how the Internet takes part in structurally transforming the public sphere, the book draws on sociological and realist insights in order to encircle a more realist view.

En bredt anlagt fremstilling av Norges politiske historie etter krigen med vekt på makten i den offentlige mening. Dette er historien om Norges politiske offentlighet i en avgjørende fase. Boken skildrer kontroverser og skandaler i det politiske Norge i perioden 1945–2000. Vekten ligger på forholdet mellom posisjon, opposisjon og den offentlige mening. Den offentlige mening betraktes som politikkens omverden, som med voksende kraft har innvirket på politikken utenfra. NÅ Open Access

Boken handler om hvordan sosiale mønstre dannes; hvordan en liten krusning kan bli til store skjelv, til ikke-planlagte mønstre i organisasjoner, politikk, markeder og dagligliv. Boken setter søkelyset på dynamiske nettverk som følger sin egen nettverkslogikk. Den tar opp lille verden-fenomenet, svake bånd, emergens, supernoder, terskler, kaskader og epidemier. Boken presenterer nye måter å forstå nettverksfenomener på, med eksempler fra mange sider av samfunnslivet: bilkøer, bombing, terrorceller, opptøyer, multinasjonale selskaper, bestselgere, reklame, pandemier og skandaler.

Journalistikkens historie er historien om en gradvis utskilling av en avansert samfunns­sektor og en særegen kommunikasjonsform. Med på lasset har skapt en selvutviklet etikk som tilfører journalistik­ken legitimitet. Dette har gjort journalistik­kens betraktningsmåte til en av samfunnets mektigste. Boken handler om journalistikk og journalistikkens etikk. Den handler om journalistikk som en måte å iaktta verden på, og hvorfor vi som publikum aksepterer den. Boken viser hvordan journalistikken har bearbeidet seg selv for å bli anerkjent som selve midtpunktet I et komplekst samfunn.

Digital media are not only objects of analysis but instruments for the development of innovative perspectives on both media and culture. Drawing on insights from literary theory, semiotics, philosophy, aesthetics, ethics, media studies, sociology, and education, the contributors construct new positions from which to observe digital media in fresh and meaningful ways.

En sosiologisk og etisk diskusjon om verdier og moral i spenningsfeltet mellom journalistikk, kilder og publikum. Den handler om moral og verdier slik de utfordres og uttrykkes i mediesamfunnet, og spør: Hvordan kan medienes etikk begrunnes? Hva er medienes eget bidrag til sin egen og samfunnets moral? Hva er deres rolle i et konfliktfylt verdenssamfunn? Tre perspektiver står sentralt: diskursetikk, dydsetikk og nærhetsetikk.