En bok om personlig politisk lederskap i Norge etter andre verdenskrig, i teori og praksis. Hvilke krav stilles til partiledere og regjeringsmedlemmer i en tid med voksende medietrykk? Boken diskuterer teorier om makt og lederskap hos blant andre historikeren Jens Arup Seip og sosiologen Max Weber.
Boken presenterer Norges politiske historie etter krigen med vekt på den offentlige mening. Dette er historien om Norges politiske offentlighet i en avgjørende fase. Den skildrer kontroverser og skandaler i det politiske Norge i perioden 1945–2000. Vekten ligger på forholdet mellom posisjon, opposisjon og den offentlige mening. Den offentlige mening betraktes som politikkens omverden, som med voksende kraft har innvirket på politikken utenfra.
The book reviews recent Internet research and political theory in search for a theoretically "cool-headed" perspectives on the current public political spaces in advanced societies. Aspects of the political theories of J. Rawls and J. Habermas are discussed and contrasted with contestation-oriented theories. In light of how the Internet takes part in structurally transforming the public sphere, the book draws on sociological and realist insights in order to encircle a more realist view.
This book addresses the widespread use of digital personal media in daily life. Through sociological and historical perspectives, it explores the media-enhanced individualization and rationalization of the lifeworld. It addresses the dramatic mediatization of daily life through the writings of such theorists as McLuhan, Habermas and Goffman.
Siden dets spede begynnelse har Internett vært et medium for ideer om frihet og åpen kommunikasjon, et mer livskraftig demokrati, men også for en dristigere kapitalisme der noen få giganter dominerer. Internett er en revolusjon, men også et produkt av samfunnsutviklingen. Det samfunnet som skapte det, kan også forandre det, kanskje bryte det ned.
Boken handler om hvordan sosiale mønstre dannes; hvordan en liten krusning kan bli til store skjelv, til ikke-planlagte mønstre i organisasjoner, politikk, markeder og dagligliv. Boken setter søkelyset på dynamiske nettverk som følger sin egen nettverkslogikk. Den tar opp lille verden-fenomenet, svake bånd, emergens, supernoder, terskler, kaskader og epidemier. Boken presenterer nye måter å forstå nettverksfenomener på, med eksempler fra mange sider av samfunnslivet: bilkøer, bombing, terrorceller, opptøyer, multinasjonale selskaper, bestselgere, reklame, pandemier og skandaler.
En sosiologisk og etisk diskusjon om verdier og moral i spenningsfeltet mellom journalistikk, kilder og publikum. Den handler om moral og verdier slik de utfordres og uttrykkes i mediesamfunnet, og spør: Hvordan kan medienes etikk begrunnes? Hva er medienes eget bidrag til sin egen og samfunnets moral? Hva er deres rolle i et konfliktfylt verdenssamfunn? Tre perspektiver står sentralt: diskursetikk, dydsetikk og nærhetsetikk.
Internett og digitale medier er for lengst blitt selvfølgelige i hverdagen. Denne boken forteller hvor de digitale mediene kommer fra, om teknikken som gjør dem mulige og hvordan de anvendes. Boken gir innsikt i sentrale debatter om nettets utfordringer, som spørsmål rundt opphavsrett og personvern. Boken gir en bred og tverrfaglig innføring i de digitale medienes uttrykk, særtrekk og ikke minst, hvordan de spiller sammen med kultur, politikk og hverdagsliv.
Journalistikkens historie er historien om en gradvis utskilling av en avansert samfunnssektor og en særegen kommunikasjonsform. Med på lasset har skapt en selvutviklet etikk som tilfører journalistikken legitimitet. Dette har gjort journalistikkens betraktningsmåte til en av samfunnets mektigste. Boken handler om journalistikk og journalistikkens etikk. Den handler om journalistikk som en måte å iaktta verden på, og hvorfor vi som publikum aksepterer den. Boken viser hvordan journalistikken har bearbeidet seg selv for å bli anerkjent som selve midtpunktet I et komplekst samfunn.
Digital media are not only objects of analysis but instruments for the development of innovative perspectives on both media and culture. Drawing on insights from literary theory, semiotics, philosophy, aesthetics, ethics, media studies, sociology, and education, the contributors construct new positions from which to observe digital media in fresh and meaningful ways.
Niklas Luhmann er sosiologiens fremste teoretiker etter andre verdenskrig. Boken gir en generell innføring i Luhmanns sosiologiske systemteori med vekt på medienes rolle i samfunnet. Forfatteren redegjør for de sentrale begrepene og posisjonene i systemteorien slik den er utviklet av Luhmann. Med utgangspunkt i Luhmanns systemteori stilles spørsmålet hvordan det komplekse medie- og informasjonssamfunnet består – på tross av stigende kompleksitet.
Temaet er teknologiens sosiale betydning slik den presenteres hos et knippe fremstående filosofer og sosiologer. Samfunnsteoretiske fortolkninger av teknologiens makt diskuteres med den digitale informasjonsteknologien som sentralpunkt. Blant teoretikere som drøftes er Arnold Gehlen, Jaques Ellul, Herbert Marcuse, Daniel Bell og Ulrich Beck.
The essays in this book address theoretical contributions aimed at the understanding of modern society inhabited by a wide range of new media. The text suggests a “structural hermeneutic” – a view on the public as agents embedded in their lifeworlds (rather than as consumers and receivers), who play a large part in reproducing structural and distanciated processes of meaning. The essays explore the implications of daily digital practices.
Ingen eier Internett. Nettet og web står i dag overfor nye utfordringer i samspill med andre samfunnsforhold. Nettet benyttes til stadig mer av stadig flere, og sosiale medier og videostrømming er blitt vanlig i vestlige land. Bruk registreres og analyseres i detalj for kommersielle formål. Noen få gigantiske medieselskaper kontrollerer nettet, og gjennomgripende overvåkning foregår på et nivå man ikke ante var mulig. Boken gir en kritisk innføring i Internett som infrastruktur og presenterer de viktigste aktørene og maktfaktorene bak nettutviklingen, både teknologiske og samfunnsmessige.