Undervisning: Forelesninger, seminarer og veiledning

Høsten 2018:

MEVIT 4425 Offentlighetens historie i et medievitenskapelig perspektiv 

Onsdager 14.15-17.00 Rom 230 FP.

Foreleser: T.R.

Ni samlinger med forelesninger og seminarer.

To spor: Norsk offentlighetshistorie og offentlighetsteori. To bøker:

Gripsrud J. (red.) (2018) (kap. 1+ 4-10, 430 s.) (kap.)

Gripsrud J. (et. al.) (eds.) (2010) (312 s.) (sections) Pensum i alt: 742 s.

FORELESNINGSOVERSIKT. LENGER NED FØLGER EN OVERSIKT OVER SEMINARENE I MEVIT 4425

1. uke - Ons. 29. august

1 Introduksjon

2 Teori: Opplysning. Section I

3 Historie: Det norske slagsmålsparadis (1840-1890), kap. 1 og 4.

 

Ikke 5. sept. lesepause

 

2. uke - Ons. 12. sept

4 Teori: Massesamfunnet, demokrati og offentlig mening. Section II

5 Historie: Massenes tidsalder (1890-1940) kap. 5

6 Seminar om forrige ukes pensum og forelesning

 

3. Ons. 19. sept.

7 Teori: Massesamfunnet, demokrati og offentlig mening. Section II

8 Historie: Massenes tidsalder (forts.) og Erfaringer med… (1890-1940 og 1940-1945) kap. 5 og 6.

9 Seminar

 

4. Ons. 26. sept.

10 Teori: Offentligheten gjenoppdages. Section III

11 Historie: Ettpartistatens mange stemmer. (1945-1960) Kap. 7

12 Seminar

 

5. 10. okt.

13 Teori: Offentligheten gjenoppdages. Section III

14 Historie: Vekk herfra… (1960-1980) Kap. 8

16 Seminar

 

6. 17. okt.

17 Teori: Offentligheten og demokratimodeller. Section IV

18 Historie: Vekk herfra… (1960-1980) Kap. 8 evt. oppsummering, eval. etc.

19 Seminar

 

(Ikke 3. okt. lesehøstferie)

 

7. 24. okt.

20 Teori: Offentligheten og demokratimodeller. Section IV

21 Historie: Liberalisering og differensiering (1980-2000) Kap. 9

22 Seminar

 

8. 31. okt.

23 Teori: Offentlighetens nye utfordringer. Section V

24 Historie: Digitale tider (2000-2017) Kap. 10

25 Seminar

 

9. 7. nov. Siste gang:

26 Teori: Offentlighetens nye utfordringer. Section V

27 Historie: Digitale tider (2000-2017) Kap. 10

28 Avslutning, sammenfatning, seminar

 

SEMINAROVERSIKT MEVIT 4425 Offentlighetens historie. 

Seminarene skal arbeide med:

 

1) Faser og hendelser i utviklingen av den norske offentligheten 1840-2018 – Sammenhengen mellom medier, konflikttemaer, deltakere – og normer og idealer. Her handler det mest om forståelse og beskrivelse av fakta. Hva skjedde – hvordan og hvorfor? Trekk linjer bakover – og til teori.

2) Argumentasjon og kritikk i tenkning om offentlig debatt, ytringsfrihet, mv. i sammenheng med medieutviklingen og samfunnsutviklingen- belyst med historien. Her handler det mest om forståelse av, og innsikt i normativ teori. Hva menes? Hva oppfattes som det normativt gode? Trekk linjer til historien der det er naturlig.

 

1. Ikke seminarer første uke (og 5. sept) Lese, lese…

 

2. 12. sept.

Hist: Det norske slagsmålsparadis (1840-1890), kap. 1 (innl.) og 4.

Teori: Opplysning: Kant, Hegel, Mill.

Hvordan kommer opplysningstidens idealer konkret frem i Norge i andre halvdel av 1800-tallet? Hvordan ble de fulgt i praksis? Diskuter det første avsnittet hos Kant: Hva var nytt? Hva er Mills argumenter for ytringsfrihet?

 

3. 19. sept.

Historie: Kap. 5: Massenes tidsalder (1890-1940)

Teori: Massesamfunnet, demokrati og offentlig mening. Section II

Hvordan bidro avisene til partiene? Hva var bakgrunnen for partipressen? Hvorfor er offentlig mening utopisk ifølge Lippman – hvorfor mener Dewey at han tar feil? Hvordan dekker deres syn Norges offentlighet 1890-1940? 

 

4. 26. sept

Historie: Massenes tidsalder (forts.) og Erfaringer med det totalitære (1940-1945)

Teori: Massesamfunnet, demokrati og offentlig mening (forts.) Section II

Hva gjorde ’massenes’ inntreden med offentlig debatt? Hvordan bidro tidens litteratur til debatt – eksempler. Diskuter radioens rolle under okkupasjonstiden

Hva er likhetene ifølge Schumpeter mellom demokratiet og markedet? Er det mulig å lese ut et demokratisyn av Schmitts tekst?

 

Ikke 3. okt. lese

 

5. 10. okt.

Historie: Ettpartistatens mange stemmer. (1945-1960) Kap. 7

Teori: Offentligheten gjenoppdages. Section III

Hvordan endret debatten om rettsoppgjøret seg? Diskuter eksempler på religionens rolle i den offentlige debatt. Diskuter hovedtrekkene i hva en offentlighet er i Habermas leksikonartikkel. Hvordan skille Arendt seg fra dette synet? 

 

6. 17. 0kt..

Historie: Vekk herfra… Seksti- sytti- åttitallet (1960-1980) Kap. 8

Teori: Offentligheten gjenoppdages. Section III

Diskuter eksempler på fjernsynets rolle som arena for offentlig debatt. Diskuter også avis-journalistikkens rolle i debattene om EEC/EF. Er det én offentlighet? - hva er hovedtrekkene i Negt/Kluges og Frasers kritikk av Habermas?

 

7. 24. okt.

Historie: Vekk herfra…Seksti- sytti- åttitallet forts. (1960-1980) Kap. 8 (eval.)

Teori: Offentligheten og demokratimodeller. Section IV

Hva menes i boken med ”en ny kvinneoffentlighet”? Diskuter eksempler på ”politisk kunst” – hvilken rolle spilte den? Diskuter Jon Elsters innvendinger mot Habermas forståelse og Elsters svar. 

 

8. 31. okt.

Historie: Liberalisering og differensiering (1980-2000) Kap. 9

Teori: Offentligheten og demokratimodeller. Section IV

Hva svekket partipressen? Hvordan endret TV seg som arena for debatt (drøft eks.)? Diskuter Habermas normative påstander om Offentligheten i avsn. 8.3.1 Hva er relasjonen mellom offentligheten og sivilsamfunnet? Hva er likheten mellom Rawls og det vi tidligere har lest av Kant?

 

9. 7. nov. Siste gang.

Historie: Digitale tider (2000-2017) Kap. 10

Teori: Nye utfordringer. Section V

Diskuter eksempler på hvordan nettet (journalistikk og egen bruk) endrer offentlige debattformer. Diskuter også tenketankenes rolle i norsk offentlighet. 

Har James Bohman tro på en Internett-basert internasjonal offentlighet? Hva er Chantal Mouffe viktigste kritikk av Habermas-modellen? Hva synes dere om hennes ’agonistiske’ modell? Hva er Seyla Benhabib svar til de feministiske kritikerne av Habermas?

 

---

 

Vanligvis underviser og veileder jeg følgende temaer: Internett og digitale medier, Medieinstitusjoner, Journalistikkens og medienes historie, Medie og kommunikasjonsteori, nettverksteori, ex.fac., mm.

 

Siste lærebok: HVOR GÅR INTERNETT OG WEB? (Cappelen-Damm 2016):

Internett og Web er kommunikasjonsteknologier – de knytter mennesker sammen og mennesker sammen med informasjon. Boken forteller om den historiske og tekniske bakgrunnen for Internett, og tar opp fire typer relasjoner eller modeller for relasjoner, iberegnet de viktigste innovasjonene, standardiseringene, strategiene og reguleringene som er knyttet til hver av dem. De fire er interaksjon, søk, distribusjon og overvåkning.

Interaksjon: Web var i 1990-årene en applikasjon på Internett sammen med filoverføring, e-post og diskusjonslister. Det fantes mange typer programvare for å bygge nettfellesskap, og dessuten diskusjonsgrupper – Usenet – for alle temaer. Men ingen tjenester presenterte brukeren for automatiske forbindelser til andre. Applikasjoner var åpne kanaler som kunne benyttes sosialt, de var i mindre grad selv ”sosiale”. Med Web 2.0 oppstod muligheten til organisere sosialitet på langt mer avanserte måter. Kanalene ble til spesialiserte medierte sosiale relasjoner samlet på plattformer, kjent som sosiale medier. Positive ord som innovasjon, deltakelse, deling, crowd-sourcing, åpenhet og transparens fikk ny mening. Nå benyttes åpenheten i nettet til å registrere, systematisere og videreselge våre private og offentlige handlinger på nettet, uten at vi selv har noen klar formening om hvem og hvordan dette gjøres. Dette danner basis for en sortering av forbrukerne. Deltakelse-basert overvåkning innebærer at vaner, holdninger og sosiale nettverk omgjøres til data som systematiseres og kommersialiseres.

Søk: Søkemotorenes politikk er nedfelt i teknologien i form av algoritmer og kode, og har effekter for svært mange. Men viktigere: Så langt det er mulig knytter Google brukerens søkehistorie og tidligere klikk til et bestemt brukernavn eller datamaskin. Dessuten registreres bestemte ord som brukeren har tastet inn i e-postprogrammer, chat-programmer, og steder dersom man har benyttet lokasjonstjenester. Google registrerer også all aktivitet på det sosiale mediet Google+ om man benytter den. Alt dette for å gjøre søkeresultatene og reklamen mest mulig treffsikker (se google.comm/ads/preferences om hva Google har registrert på deg).

Distribusjon: Første skritt på web var å formidle innhold fra analoge medier. Amazon skaffet seg ISBN-registeret og begynte straks å bygge det ut med grafikk og tekst om boken, forfatteren, lenker til lignende bøker, innholdsfortegnelse. Etter hvert kunne man basere seg mer på kundens klikk, kommentarer og kjøp. I dag er det mange som bruker Amazon som oppslagsbase for litteratur. Amazon tilpasset samtidig ideen til andre varetyper og til digitale bøker. Med digitaliseringen av alle former for innhold skjer distribusjonen over nettet. Peer-to-peer nedlastning, salg av plater og spor på digitale musikkbutikker, og strømmetjenester for musikk og video.

Overvåkning på nettet er av to hovedtyper: Kommersiell overvåkning er et resultat av flere teknologiske og økonomiske faktorer som er mulig fordi de fleste brukerne enten ikke kjenner til detaljene eller konsekvensene, eller ikke ønsker å skifte til overvåkningsfrie medier. Statlig og inter-statlig overvåkning er antakelig nødvendig fordi visse grupperinger utgjør en sikkerhetsrisiko. Ofte har overvåkningen gått langt utover det som har vært lovlig i et demokrati. I etterkrigstiden ble folk med sosialist- og kommunistsympatier særskilt overvåket. Det vanlige har vært å overvåke risikomiljøer og ekstreme grupper. Norges fremste allierte makter har gått over til å også overvåke generelt, uavhengig av mistanke eller sannsynlig risiko. Etter angrepet 11. september 2001 ble NSA forsterket og det ble bygget opp et datasenter i Utah som kostet 1,5 milliarder dollar (Forster og McChesney 2015, 16). Grunnen til dette ligger for en stor del i at det er blitt teknologisk mulig, samtidig som terror ble et vestlig fenomen etter tusenårsskiftet. Denne formen for ”kommunikasjon” er ikke forlatt selv om varsleren Edward Snowden har gitt verden bevis på at det skjer.