Undervisning og veiledning

 

Høsten 2018 underviser jeg i masteremnet MEVIT 4425: Offentlighetens historie i et medievitenskapelig perspektiv. Kurset presenterer offentligheten i Norge teoretisk og empirisk

 

Vanligvis underviser og veileder jeg følgende temaer: Internett og digitale medier, Medieinstitusjoner, Journalistikkens og medienes historie, Medie og kommunikasjonsteori, nettverksteori, ex.fac., mm.

 

Siste lærebok: HVOR GÅR INTERNETT OG WEB? (Cappelen-Damm 2016) En kort presentasjon:

Internett og Web er kommunikasjonsteknologier – de knytter mennesker sammen og mennesker sammen med informasjon. Boken forteller om den historiske og tekniske bakgrunnen for Internett, og tar opp fire typer relasjoner eller modeller for relasjoner, iberegnet de viktigste innovasjonene, standardiseringene, strategiene og reguleringene som er knyttet til hver av dem. De fire er interaksjon, søk, distribusjon og overvåkning.

Interaksjon: Web var i 1990-årene en applikasjon på Internett sammen med filoverføring, e-post og diskusjonslister. Det fantes mange typer programvare for å bygge nettfellesskap, og dessuten diskusjonsgrupper – Usenet – for alle temaer. Men ingen tjenester presenterte brukeren for automatiske forbindelser til andre. Applikasjoner var åpne kanaler som kunne benyttes sosialt, de var i mindre grad selv ”sosiale”. Med Web 2.0 oppstod muligheten til organisere sosialitet på langt mer avanserte måter. Kanalene ble til spesialiserte medierte sosiale relasjoner samlet på plattformer, kjent som sosiale medier. Positive ord som innovasjon, deltakelse, deling, crowd-sourcing, åpenhet og transparens fikk ny mening. Nå benyttes åpenheten i nettet til å registrere, systematisere og videreselge våre private og offentlige handlinger på nettet, uten at vi selv har noen klar formening om hvem og hvordan dette gjøres. Dette danner basis for en sortering av forbrukerne. Deltakelse-basert overvåkning innebærer at vaner, holdninger og sosiale nettverk omgjøres til data som systematiseres og kommersialiseres.

Søk: Søkemotorenes politikk er nedfelt i teknologien i form av algoritmer og kode, og har effekter for svært mange. Men viktigere: Så langt det er mulig knytter Google brukerens søkehistorie og tidligere klikk til et bestemt brukernavn eller datamaskin. Dessuten registreres bestemte ord som brukeren har tastet inn i e-postprogrammer, chat-programmer, og steder dersom man har benyttet lokasjonstjenester. Google registrerer også all aktivitet på det sosiale mediet Google+ om man benytter den. Alt dette for å gjøre søkeresultatene og reklamen mest mulig treffsikker (se google.comm/ads/preferences om hva Google har registrert på deg).

Distribusjon: Første skritt på web var å formidle innhold fra analoge medier. Amazon skaffet seg ISBN-registeret og begynte straks å bygge det ut med grafikk og tekst om boken, forfatteren, lenker til lignende bøker, innholdsfortegnelse. Etter hvert kunne man basere seg mer på kundens klikk, kommentarer og kjøp. I dag er det mange som bruker Amazon som oppslagsbase for litteratur. Amazon tilpasset samtidig ideen til andre varetyper og til digitale bøker. Med digitaliseringen av alle former for innhold skjer distribusjonen over nettet. Peer-to-peer nedlastning, salg av plater og spor på digitale musikkbutikker, og strømmetjenester for musikk og video.

Overvåkning på nettet er av to hovedtyper: Kommersiell overvåkning er et resultat av flere teknologiske og økonomiske faktorer som er mulig fordi de fleste brukerne enten ikke kjenner til detaljene eller konsekvensene, eller ikke ønsker å skifte til overvåkningsfrie medier. Statlig og inter-statlig overvåkning er antakelig nødvendig fordi visse grupperinger utgjør en sikkerhetsrisiko. Ofte har overvåkningen gått langt utover det som har vært lovlig i et demokrati. I etterkrigstiden ble folk med sosialist- og kommunistsympatier særskilt overvåket. Det vanlige har vært å overvåke risikomiljøer og ekstreme grupper. Norges fremste allierte makter har gått over til å også overvåke generelt, uavhengig av mistanke eller sannsynlig risiko. Etter angrepet 11. september 2001 ble NSA forsterket og det ble bygget opp et datasenter i Utah som kostet 1,5 milliarder dollar (Forster og McChesney 2015, 16). Grunnen til dette ligger for en stor del i at det er blitt teknologisk mulig, samtidig som terror ble et vestlig fenomen etter tusenårsskiftet. Denne formen for ”kommunikasjon” er ikke forlatt selv om varsleren Edward Snowden har gitt verden bevis på at det skjer.