Boken følger Norges store konstitusjonelle debatter fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag, knyttet til legitim politisk makt i samfunnet. Den viser hvordan debatten om folkestyret og nasjonen har dannet sentrum i skarpe konflikter og dannet grunnlaget for moderne forestillinger om demokrati og nasjonal selvbestemmelse. Det handler om politisk makt i juridisk drakt, om folkemakt, nasjon og ikke minst oppkomsten av en moderne velferdsstat. I sentrum for kontroversene står konstitusjonelle spørsmål som kongens veto, utvidelsen av stemmeretten, unionen med Sverige og forholdet til EU. Det handler hele veien om politisk legitimitet, om hvordan politiske posisjoner skal fremstå som plausible. Dette er en idéhistorisk og sosiologisk studie av offentlig politisk kommunikasjon som har tatt del i formingen av det moderne Norge.