Temaet er teknologiens sosiale betydning slik den presenteres hos et knippe fremstående filosofer og sosiologer. Samfunnsteoretiske fortolkninger av teknologiens makt diskuteres med den digitale informasjonsteknologien som sentralpunkt. Blant teoretikere som drøftes er Arnold Gehlen, Jaques Ellul, Herbert Marcuse, Daniel Bell og Ulrich Beck.
En sosiologisk og etisk diskusjon om verdier og moral i spenningsfeltet mellom journalistikk, kilder og publikum. Den handler om moral og verdier slik de utfordres og uttrykkes i mediesamfunnet, og spør: Hvordan kan medienes etikk begrunnes? Hva er medienes eget bidrag til sin egen og samfunnets moral? Hva er deres rolle i et konfliktfylt verdenssamfunn? Tre perspektiver står sentralt: diskursetikk, dydsetikk og nærhetsetikk.
En bredt anlagt fremstilling av Norges politiske historie etter krigen med vekt på makten i den offentlige mening. Dette er historien om Norges politiske offentlighet i en avgjørende fase. Boken skildrer kontroverser og skandaler i det politiske Norge i perioden 1945–2000. Vekten ligger på forholdet mellom posisjon, opposisjon og den offentlige mening. Den offentlige mening betraktes som politikkens omverden, som med voksende kraft har innvirket på politikken utenfra. NÅ Open Access
Siden dets spede begynnelse har Internett vært et medium for ideer om frihet og åpen kommunikasjon, et mer livskraftig demokrati, men også for en dristigere kapitalisme der noen få giganter dominerer. Internett er en revolusjon, men også et produkt av samfunnsutviklingen. Det samfunnet som skapte det, kan også forandre det, kanskje bryte det ned.